Link til nettsiden min

Da har jeg laget egen nettside. Hvis du har lyst til å ta en titt på den så er adressen:

http://sommervenn.weebly.com

Det siste nummeret av bladet Bedre Skole handler mye om atferd og læring i skolen.
Over 5000 elever er tatt ut av normalskolen og får opplæring i segregerte tiltak. En betydelig del av disse får et alternativt tilbud på grunn av atferdsproblemer. Omfanget har overrasket mange. Tendensen ser ut til å øke. Bare fra 2007-2010 var økningen på elever tatt ut av ordinær undervisning på 30 % .
Det stilles spørsmål om vi er på rett vei ? Sett i lys av at 40% av spesialundervisningen gis av ufaglærte, hva skjer med de segregerte elevene etter grunnskolen eller på lengre sikt? Hvordan vil disse elevene klare seg i samfunnet?

I en av artiklene i bladet skriver Terje Ogden, forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, at det store antallet elever utenfor grunnskolen slår i hjel myten om en inkluderende skole.
Han retter kritikk mot tingenes tilstand og uttrykker grunn til bekymring når problemet i liten grad blir erkjent, utredet og løst. Han legger noe av skylda på svak kommuneøkonomi. Nye prioriteringer og manglende forpliktelser skaper stor avstand mellom idealer og virkelighet i dagens grunnskole. Han sier det er gjennomføringen av ambisiøse målsettinger om integrering og inkludering som er et problem, både lokalt og nasjonalt. Det er knyttet store forventninger til  inkluderingen i skolen, men når tallenes tale viser at utviklingen går feil vei er det på tide å ta problemene på alvor!

Jeg anbefaler dere å lese bladet. Det var virkelig mye interessant lesestoff denne gangen.
Jeg fant ikke siste utgave av bladet nå nettet men regner med at det blir lagt ut etter hvert. i arkivet er det uansett mange gode artikler som kan være nyttig å lese i forbindelse med både Bachelor og andre arbeidskrav. Jeg har selv funnet mye nyttig her!

http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/2012/

Straks går vi inn i adventstiden igjen og folk pynter både inn og ute. Nå er tiden for hjemmekos, tente lys gløgg og pepperkaker. Mange barn venter spent på hva som er av overraskelser i adventskalenderen, både hjemme, i barnehagen eller på skolen.
Jeg vil gjerne få reklamere litt for SOS Barnebyer sin omvendte julekalender i år. Den går ut på å gi i stedet for å få. Mange skoler har allerede tatt den i bruk de siste årene og den har blitt tatt godt i mot av elevene på de skolene som har benyttet den.
Vi lever i et samfunn med overflod av det meste. De fleste får mer enn de trenger av julegaver og kalendergaver, så hvorfor ikke tenke litt på de barna som ikke har det like godt som oss her i Norge?
Mange barn synes det er fint å få hjelpe, så hvorfor ikke gjøre adventstiden til en tid for nestekjærlighet og omtanke for andre?

I fjor var mer enn 1000 klasser  og 19 000 elever med på dette og de samlet til sammen inn nesten 1 million kroner!


http://www.sos-barnebyer.no/stott-oss/skole-og-barnehage/grunnskole/omvendt-julekalender

Jeg anbefaler alle å gå inn på denne nettsiden å se hvordan man kan delta.
Så ønsker jeg samtidig alle sammen en kjempefin adventstid. Ta vare på hverandre og vær snille, så kanskje nissen kommer i år også ;-)

Jan Tyrann

Jan Tyrann er ein skummel liten fyr. Han framstår som ein kul, litt rockete fyr, men han er farlig! Han høyrer til under arten Tyrannus Glufulus, som er den latinske nevninga, men på godt norsk kaller vi han for Tyrannisk søppelsnok.
Han trekkes mot alt som er orange og snuser ivrig etter godsaker, kanskje godterier, eller i verste fall små barn med orange ryggsekk!                          Han dukker opp fra kumlokk, bak busker og søppeldunker…

Han står på lur på parkeringsplassar bakom buskar, bilar og sykkelstativ, alltid på jakt etter eit byte han kan sette dei skarpe tennane sine i. Den kraftige halen svinger med valdsam kraft når han roter gjennom avfallsdunkar og på søppelfyllingar, på leiting etter lakris som han er heilt vill etter.

Med sylkvasse klør som han kan kan klippe med, er det nærast ingen ting som kan stoppe han. Blir han irritert punkterer han sykkeldekket ditt så du må gå heim! Se opp for dette forferdelege dyret når du skal tømme søpla i søppeldunken, eller når du skal gå til bilen din ein mørk ettermiddag etter jobb.

Pass for all del på dei søte små barna dine!! Den tyranniske søppelsnoken er valdsam og brutal og han sparer ingen!

På iblioteket er du ikkje 
trygg, ei heller på cafè… 

Eller på toalettet!

Ja, han Jan Tyrann må ein passe seg for seint og tidleg!

 Å lage dette fantasidyret var ein del av eksamenoppgåva vi på kunst og handverk fekk . Det var ein morosam prosess, frå vi byrja med ein leirklump, til vi hadde dyret og historia ferdig. Det blei mange artige dyr og like mange artige historiar. Vi studentane flira mykje undervegs og hadde det veldig morosamt!
Vi skulle og fotografere dyret i ulike situasjonar og skrive ein samensatt tekst med bilete og fakta om dyret vårt til slut.
Oppgåva satte meg på sporet til mange gode idear som eg kan nytte i skulen. Ein slik oppgåve som dette kan godt gjennomførast med elevar i skulen. Då får ungane verkeleg boltre seg i fantasi og kreativitet. Oppgåva kan vere tverrfagleg med norsk og elevane kan få i oppdrag å skrive ei historie om dyret sitt, lage samansatte tekstar eller kanskje ei billedfortelling i Photostory. Dette kan gjøres i grupper der historia handlar om fleire dyr, og elevane kan lage både tekst og leggje til tale til bileta. Det trur eg ville vore eit spanande prosjekt!

Da eg var lita jente

.

Da eg var lita jente hadde vi heime ein bokserie som heiter Mitt Skattekammer. Eg trur det var 10 bind i serien og bøkene var tilpassa barn i ulik alder. Dei første bøkene inneheldt enkle små dikt og historiar som eigna seg for dei aller minste. For kvar bok blei tekstane lengre og historiane fekk eit anna innhald.
Bøkene fulgte meg i oppveksten. Foreldra mine las mykje for meg og bror min. Eg kan hugse vi låg som tente lys i sengene våre og høyrde på alle dei spanande fortellingane. Ei av bøkene inneheldt historier fra H.C. Andersen, og eg kan hugse at eg gråt når eg høyrde historien om jenta med svovelstikkene.
Eg syntes så synd i den lille jenta..
Historien om den stygge andungen festa seg også i minnet. Vi kikka i bøkene både seint og tidleg og valde sjøl kva for ei historie vi hadde lyst til å høyre om kvelden. Det var så godt å høyre stemmen til ho mor før eg skulle leggje meg til å sove. Ho las med slik ein innleving at det var som eg var midt i fortellinga sjøl.
Eg satte så pris på å bli lest for som lita, og eg fekk interesse for å lese bøker sjøl. Da eg blei mor sjøl var det naturleg for meg å lese for ungane mine, noko dei har satt stor pris på!
No når eg går på lærarutdanninga har eg verkeleg fått forståing for kor viktig det er å lese for barn. I møte med ulike tekstar og sjangre får barnet røynsle med måtar ein kan bruke språket på. Barnet får samstundes ny kunnskap og mange gode opplevingar. Fantasien vert stimulert og barnet får lyst til å lese sjøl. Historiane og språkformuleringane barnet har høyrt, fester seg i minnet og blir noko som barnet sjøl kan nytte seg av i si eiga skriving :)
Eg hadde kunst og handverk som valgfag første studieår. Ei av oppgåvene vi fekk var å lage ei bok. Oppgåva var tverrfagleg med norsk. Det skulle være ei billedbok med tekst og bilete på kvart oppslag. Eg skreiv om pingvinguten Peik som kom bort fra foreldra sine under den store vandringa over isen. Han måtte klare seg sjøl i lang tid men blei lukkeleg gjenforeint med familien sin til slut.
Vesle Anniken som eg er tante og gudmor til blei veldig glad for boka ho fekk til jul av meg ;)

                               

Vurdering i skulen, på nynorsk

I dag prøver eg å skrive på nynorsk.
Det tar sjølvsagt lengre tid men det er ein del av arbeidskrava i norsk 2, at nokre tekstar skal være på nynorsk.

I går leste eg pensum om vurdering i skulen på utdanningsdirektoratet sine nettsider http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/ 

Den første siden har overskrifta ”Kva er vurdering for læring?”, og på venstre side er det ein kolonne med ulike titlar ein kan klikke på for å få opp nye sidar som utdyper temaet.                                
Det er ei fin side som tar for seg alle aspekt ved vurdering, både undervegsvurdering, eigenvurdering, kvarandrevurdering, vurdering med framovermelding og sluttvurdering. På nettsiden er det og ein rekkje filmar som viser gode døme på korleis ein kan utvikle ein vurderingskultur i klassen og på skulen. Alle filmane peiker på at det er viktig å ha klare mål for opplæringa og at vurderingskriteriane blir laga etter dette. Det må være ein klar samanheng mellom det eleven skal lære og det han eller ho skal vurderast etter. Filmane viste gode døme på korleis elevane kan medvirke til å lage vurderingskriteriar og korleis dei kan være med å vurdere båe seg sjølv og medelevar. Det som kom fram under intervju med lærar og elevar var at elevane måtte trenast i dette, for dei synest det er vanskeleg å skulle seie til ein ven at arbeidet deira ikkje er bra nok. Læraren fortalde at ho ofte gjentok at elevane måtte være ærlege mot einannan og hugse på at det er arbeidet som skal vurderast, ikkje personen. Difor laga klassen ferdige kriterier som elevane skulle nytte seg av, og dei skulle begrunne kvifor dei meinte at noko ikkje var bra nok.
Dette var arbeid med undervegsvurdering. Elevane fikk tid til å se på arbeidet sitt etter kvarandrevurderinga og rette feila sine eller forbetre oppgåva si før innlevering. På denne måten var elevane medvirkande i si eiga læring og dei blei oppmerksame på krava på ein ny og betre måte.

Då eg var i praksis første året var eg i ein 6. klasse. Dei hadde ein veldig flink lærar som var tydeleg med å forklare elevane sine kva måla var for læringsøkta. Måla stod på ukeplanen til elevane slik at også foreldra kunne følgje med. I tillegg skreiv han målet for timen på tavla. På slutten av timane stilte han refleksjonsspørsmål til elevane for å sjekke kva dei hadde fått med seg fra timen og undervisninga. Han lot også elevane være med på å vurdere kvarandre etter framlegg dei hadde i klassen.

                                     


Bileta er fra udir si nettside:

http://www.udir.no/Upload/Vurdering/vfl/VFL%202012/Mellomtrinnet9.jpg

http://www.udir.no/Upload/Vurdering/vfl/VFL%202012/Barnetrinnet19_web.jpg
 

Om skriveglede, minne fra praksis

Første studieår var jeg i praksis i en 6. klasse. De hadde en veldig dyktig lærer som var flink å få elevene inspirert til å skrive. Klassen hadde norsk og de leste en historie om noen svarte og hvite hester som levde adskilte fra hverandre. Det eneste de hadde felles var elven som rant mellom dem. Begge hesteflokkene var redde for hverandre og de hadde sterke fordommer mot hverandre. Det ble sett på som høyforræderi å ta  kontakt med noen fra den andre siden. Men en dag var det en hest som våget å snakke til en hest fra den andre siden. Det viste seg at de var svært like og hadde de samme tankene om hverandres flokker. De bestemte seg for å være venner og de rømte bort sammen. Det ble en vill jakt etter de to...
Det var en spennende fortelling med et underliggende budskap. Historien ga også mange assosiasjoner til virkelige hendelser.
Underveis i historien stilte læreren mange spørsmål til elevene og de kom med sine tanker og synspunkter om  det de hørte. Så fikk de i oppgave å skrive slutten på historien. Hvordan gikk det med de to hestene som rømte? Før elevene gikk i gang med skrivingen hadde de felles idèmyldring på tavla og de laget tankekart. Dette gjorde læreren for å hjelpe i gang de elevene han visste strevde litt. Elevene ble kjempeivrige og kom med mange ideer, alt fra romantisk kjærlighet mellom de to hestene til invasjon fra verdensrommet... Historien skulle de skrive som hjemmelekse, så skulle de presentere historien sin for klassen neste norsktime.  Hvis det var noen som ikke ville lese sin historie selv kunne læreren gjøre det.
Det var så fornøyelig å høre hva elevene hadde diktet. De var så flinke til å skrive, og historiene var så forskjellige. Mange hadde også laget flotte tegninger til historien sin. Klassen hadde tydeligvis en god skrivekultur og de var vant til å gi hverandre positiv og konstruktiv respons. Det ble mye klapping og mye ros til alle historiene. Elevene var glade og veldig fornøyde. De opplevde anerkjennelse for arbeidet sitt, de fikk medvirke i et inkluderende klassefellesskap og de kjente på gleden ved å mestre. Det var virkelig flott og inspirerende å få oppleve dette.
Det minner mye om prosess skriving som det slås et slag for i pensumboka Dialog om tekst, av Anne Håland.