Men skriving er en grunnleggende ferdighet som elevene skal tilegne seg på skolen gjennom mange år, så hvordan skal vi kunne gjøre skrivingen til noe positivt og noe som skaper glede og mestring for elevene?
Lærerne har et stort ansvar for å møte elevenes tekster med engasjement, støtte opp om og stimulere elevenes skriveutvikling. Det er viktig at elevene ikke bare lærer å lese og skrive som delkunnskaper i skolen, men at disse grunnleggende ferdighetene inngår i meningsfulle sammenhenger for elevene i alle fag. Dette går klart fram av kunnskapsløftet sine føringer for lese og skriveopplæringa.
Det er svært viktig at en lærer bryr seg om hva elevene skriver, stiller krav og har forventninger til det de skriver, både språket og innholdet. Disse kravene og forventningene må være tilpasset elevenes alder og forutsetninger.
Når elevene får i oppdrag å skrive kan det være både for hånd og på datamaskin. For at elevene skal kunne utvikle sin kompetanse må de få konstruktive tilbakemeldinger fra læreren på tekstene sine. De må lære seg å skrive til en mottaker slik at andre forstår hva det er snakk om i teksten. Det handler om å ta en annens perspektiv. For å lære dette må de ha en reell mottaker som kan rettlede dem underveis.
Når elevene oppdager nye måter å komponere ei historie på, nye sjangre, nye måter å binde sammen setninger på, våger å bruke nye ord de har lært, vil dette være viktig lærdom for å kunne uttrykke seg skriftlig i et samfunn hvor kravet til skriftlighet bare blir større og større. Dialog om tekster er derfor kjempeviktig. I dialogen vil elevene få nye impulser til hva de kan gjøre bedre og de vil se hva de selv mestrer og er god til. Dialogen bør starte før skrivinga tar til. Her avklares krav og forventninger. Underveis i skrivinga vil elevene gjennom dialogen få vite om han eller hun er på rett vei eller må endre kurs, og i etterkant vil dialogen si noe om veien videre mot å bli en god skriver.
Dialogen kan foregå i klassen mellom lærer og elevene samlet og mellom lærer og enkelteleven.
Felles tekstskaping som for eksempel etter en tur klassen har vært på, kan være bakgrunn for en god dialog om hvordan en fortelling blir til. Hvordan lager vi en god setning, og hvordan kan de neste setningene i en fortelling starte for at det ikke skal bli en oppramsing med så gjorde vi ditt, så gjorde vi datt. Gjennom dialogen skapes en skrivekultur der elever og lærer er engasjerte og engasjerer hverandre.
Fra boka Dialogar om tekst, av Anne Håland.
Jeg tror også dialog kan brukes so et godt redskap til å lære seg å skrive. Både den dialogen som er mellom lærer og elev, men også den viktige dialogen som skjer mellom elevene. Der tror jeg at lærerne har endel og hente, for i mittt hode har elevene mye og lære av hverande. Hva tenker du?
SvarSlettGodt å lese hvordan du tar til deg og gjør viktige forståelser omkring skriving i skolen til dine. Jeg tror alle har behov for å fortelle, både muntlig og skriftlig - bli tatt imot og anerkjent. Så blir da lærerens formidlable oppgave å få elevene til å ønske å skrive frem seg selv.
SvarSlettHelt klart Silje. Barn lærer mye av hverandre, og hvis man som lærer klarer å utnytte dette kan elever være støttende læringsstillas for hverandre. For eksempel ved at skrivinga organiseres slik at elevene skriver sammen eller får mulighet til å komme med innspill på hverandres tekster.
SvarSlett