Det siste nummeret av bladet Bedre Skole handler mye om atferd og læring i skolen.
Over 5000 elever er tatt ut av normalskolen og får opplæring i segregerte tiltak. En betydelig del av disse får et alternativt tilbud på grunn av atferdsproblemer. Omfanget har overrasket mange. Tendensen ser ut til å øke. Bare fra 2007-2010 var økningen på elever tatt ut av ordinær undervisning på 30 % .
Det stilles spørsmål om vi er på rett vei ? Sett i lys av at 40% av spesialundervisningen gis av ufaglærte, hva skjer med de segregerte elevene etter grunnskolen eller på lengre sikt? Hvordan vil disse elevene klare seg i samfunnet?

I en av artiklene i bladet skriver Terje Ogden, forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, at det store antallet elever utenfor grunnskolen slår i hjel myten om en inkluderende skole.
Han retter kritikk mot tingenes tilstand og uttrykker grunn til bekymring når problemet i liten grad blir erkjent, utredet og løst. Han legger noe av skylda på svak kommuneøkonomi. Nye prioriteringer og manglende forpliktelser skaper stor avstand mellom idealer og virkelighet i dagens grunnskole. Han sier det er gjennomføringen av ambisiøse målsettinger om integrering og inkludering som er et problem, både lokalt og nasjonalt. Det er knyttet store forventninger til  inkluderingen i skolen, men når tallenes tale viser at utviklingen går feil vei er det på tide å ta problemene på alvor!

Jeg anbefaler dere å lese bladet. Det var virkelig mye interessant lesestoff denne gangen.
Jeg fant ikke siste utgave av bladet nå nettet men regner med at det blir lagt ut etter hvert. i arkivet er det uansett mange gode artikler som kan være nyttig å lese i forbindelse med både Bachelor og andre arbeidskrav. Jeg har selv funnet mye nyttig her!

http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/2012/

Straks går vi inn i adventstiden igjen og folk pynter både inn og ute. Nå er tiden for hjemmekos, tente lys gløgg og pepperkaker. Mange barn venter spent på hva som er av overraskelser i adventskalenderen, både hjemme, i barnehagen eller på skolen.
Jeg vil gjerne få reklamere litt for SOS Barnebyer sin omvendte julekalender i år. Den går ut på å gi i stedet for å få. Mange skoler har allerede tatt den i bruk de siste årene og den har blitt tatt godt i mot av elevene på de skolene som har benyttet den.
Vi lever i et samfunn med overflod av det meste. De fleste får mer enn de trenger av julegaver og kalendergaver, så hvorfor ikke tenke litt på de barna som ikke har det like godt som oss her i Norge?
Mange barn synes det er fint å få hjelpe, så hvorfor ikke gjøre adventstiden til en tid for nestekjærlighet og omtanke for andre?

I fjor var mer enn 1000 klasser  og 19 000 elever med på dette og de samlet til sammen inn nesten 1 million kroner!


http://www.sos-barnebyer.no/stott-oss/skole-og-barnehage/grunnskole/omvendt-julekalender

Jeg anbefaler alle å gå inn på denne nettsiden å se hvordan man kan delta.
Så ønsker jeg samtidig alle sammen en kjempefin adventstid. Ta vare på hverandre og vær snille, så kanskje nissen kommer i år også ;-)

Jan Tyrann

Jan Tyrann er ein skummel liten fyr. Han framstår som ein kul, litt rockete fyr, men han er farlig! Han høyrer til under arten Tyrannus Glufulus, som er den latinske nevninga, men på godt norsk kaller vi han for Tyrannisk søppelsnok.
Han trekkes mot alt som er orange og snuser ivrig etter godsaker, kanskje godterier, eller i verste fall små barn med orange ryggsekk!                          Han dukker opp fra kumlokk, bak busker og søppeldunker…

Han står på lur på parkeringsplassar bakom buskar, bilar og sykkelstativ, alltid på jakt etter eit byte han kan sette dei skarpe tennane sine i. Den kraftige halen svinger med valdsam kraft når han roter gjennom avfallsdunkar og på søppelfyllingar, på leiting etter lakris som han er heilt vill etter.

Med sylkvasse klør som han kan kan klippe med, er det nærast ingen ting som kan stoppe han. Blir han irritert punkterer han sykkeldekket ditt så du må gå heim! Se opp for dette forferdelege dyret når du skal tømme søpla i søppeldunken, eller når du skal gå til bilen din ein mørk ettermiddag etter jobb.

Pass for all del på dei søte små barna dine!! Den tyranniske søppelsnoken er valdsam og brutal og han sparer ingen!

På iblioteket er du ikkje 
trygg, ei heller på cafè… 

Eller på toalettet!

Ja, han Jan Tyrann må ein passe seg for seint og tidleg!

 Å lage dette fantasidyret var ein del av eksamenoppgåva vi på kunst og handverk fekk . Det var ein morosam prosess, frå vi byrja med ein leirklump, til vi hadde dyret og historia ferdig. Det blei mange artige dyr og like mange artige historiar. Vi studentane flira mykje undervegs og hadde det veldig morosamt!
Vi skulle og fotografere dyret i ulike situasjonar og skrive ein samensatt tekst med bilete og fakta om dyret vårt til slut.
Oppgåva satte meg på sporet til mange gode idear som eg kan nytte i skulen. Ein slik oppgåve som dette kan godt gjennomførast med elevar i skulen. Då får ungane verkeleg boltre seg i fantasi og kreativitet. Oppgåva kan vere tverrfagleg med norsk og elevane kan få i oppdrag å skrive ei historie om dyret sitt, lage samansatte tekstar eller kanskje ei billedfortelling i Photostory. Dette kan gjøres i grupper der historia handlar om fleire dyr, og elevane kan lage både tekst og leggje til tale til bileta. Det trur eg ville vore eit spanande prosjekt!

Da eg var lita jente

.

Da eg var lita jente hadde vi heime ein bokserie som heiter Mitt Skattekammer. Eg trur det var 10 bind i serien og bøkene var tilpassa barn i ulik alder. Dei første bøkene inneheldt enkle små dikt og historiar som eigna seg for dei aller minste. For kvar bok blei tekstane lengre og historiane fekk eit anna innhald.
Bøkene fulgte meg i oppveksten. Foreldra mine las mykje for meg og bror min. Eg kan hugse vi låg som tente lys i sengene våre og høyrde på alle dei spanande fortellingane. Ei av bøkene inneheldt historier fra H.C. Andersen, og eg kan hugse at eg gråt når eg høyrde historien om jenta med svovelstikkene.
Eg syntes så synd i den lille jenta..
Historien om den stygge andungen festa seg også i minnet. Vi kikka i bøkene både seint og tidleg og valde sjøl kva for ei historie vi hadde lyst til å høyre om kvelden. Det var så godt å høyre stemmen til ho mor før eg skulle leggje meg til å sove. Ho las med slik ein innleving at det var som eg var midt i fortellinga sjøl.
Eg satte så pris på å bli lest for som lita, og eg fekk interesse for å lese bøker sjøl. Da eg blei mor sjøl var det naturleg for meg å lese for ungane mine, noko dei har satt stor pris på!
No når eg går på lærarutdanninga har eg verkeleg fått forståing for kor viktig det er å lese for barn. I møte med ulike tekstar og sjangre får barnet røynsle med måtar ein kan bruke språket på. Barnet får samstundes ny kunnskap og mange gode opplevingar. Fantasien vert stimulert og barnet får lyst til å lese sjøl. Historiane og språkformuleringane barnet har høyrt, fester seg i minnet og blir noko som barnet sjøl kan nytte seg av i si eiga skriving :)
Eg hadde kunst og handverk som valgfag første studieår. Ei av oppgåvene vi fekk var å lage ei bok. Oppgåva var tverrfagleg med norsk. Det skulle være ei billedbok med tekst og bilete på kvart oppslag. Eg skreiv om pingvinguten Peik som kom bort fra foreldra sine under den store vandringa over isen. Han måtte klare seg sjøl i lang tid men blei lukkeleg gjenforeint med familien sin til slut.
Vesle Anniken som eg er tante og gudmor til blei veldig glad for boka ho fekk til jul av meg ;)

                               

Vurdering i skulen, på nynorsk

I dag prøver eg å skrive på nynorsk.
Det tar sjølvsagt lengre tid men det er ein del av arbeidskrava i norsk 2, at nokre tekstar skal være på nynorsk.

I går leste eg pensum om vurdering i skulen på utdanningsdirektoratet sine nettsider http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/ 

Den første siden har overskrifta ”Kva er vurdering for læring?”, og på venstre side er det ein kolonne med ulike titlar ein kan klikke på for å få opp nye sidar som utdyper temaet.                                
Det er ei fin side som tar for seg alle aspekt ved vurdering, både undervegsvurdering, eigenvurdering, kvarandrevurdering, vurdering med framovermelding og sluttvurdering. På nettsiden er det og ein rekkje filmar som viser gode døme på korleis ein kan utvikle ein vurderingskultur i klassen og på skulen. Alle filmane peiker på at det er viktig å ha klare mål for opplæringa og at vurderingskriteriane blir laga etter dette. Det må være ein klar samanheng mellom det eleven skal lære og det han eller ho skal vurderast etter. Filmane viste gode døme på korleis elevane kan medvirke til å lage vurderingskriteriar og korleis dei kan være med å vurdere båe seg sjølv og medelevar. Det som kom fram under intervju med lærar og elevar var at elevane måtte trenast i dette, for dei synest det er vanskeleg å skulle seie til ein ven at arbeidet deira ikkje er bra nok. Læraren fortalde at ho ofte gjentok at elevane måtte være ærlege mot einannan og hugse på at det er arbeidet som skal vurderast, ikkje personen. Difor laga klassen ferdige kriterier som elevane skulle nytte seg av, og dei skulle begrunne kvifor dei meinte at noko ikkje var bra nok.
Dette var arbeid med undervegsvurdering. Elevane fikk tid til å se på arbeidet sitt etter kvarandrevurderinga og rette feila sine eller forbetre oppgåva si før innlevering. På denne måten var elevane medvirkande i si eiga læring og dei blei oppmerksame på krava på ein ny og betre måte.

Då eg var i praksis første året var eg i ein 6. klasse. Dei hadde ein veldig flink lærar som var tydeleg med å forklare elevane sine kva måla var for læringsøkta. Måla stod på ukeplanen til elevane slik at også foreldra kunne følgje med. I tillegg skreiv han målet for timen på tavla. På slutten av timane stilte han refleksjonsspørsmål til elevane for å sjekke kva dei hadde fått med seg fra timen og undervisninga. Han lot også elevane være med på å vurdere kvarandre etter framlegg dei hadde i klassen.

                                     


Bileta er fra udir si nettside:

http://www.udir.no/Upload/Vurdering/vfl/VFL%202012/Mellomtrinnet9.jpg

http://www.udir.no/Upload/Vurdering/vfl/VFL%202012/Barnetrinnet19_web.jpg
 

Om skriveglede, minne fra praksis

Første studieår var jeg i praksis i en 6. klasse. De hadde en veldig dyktig lærer som var flink å få elevene inspirert til å skrive. Klassen hadde norsk og de leste en historie om noen svarte og hvite hester som levde adskilte fra hverandre. Det eneste de hadde felles var elven som rant mellom dem. Begge hesteflokkene var redde for hverandre og de hadde sterke fordommer mot hverandre. Det ble sett på som høyforræderi å ta  kontakt med noen fra den andre siden. Men en dag var det en hest som våget å snakke til en hest fra den andre siden. Det viste seg at de var svært like og hadde de samme tankene om hverandres flokker. De bestemte seg for å være venner og de rømte bort sammen. Det ble en vill jakt etter de to...
Det var en spennende fortelling med et underliggende budskap. Historien ga også mange assosiasjoner til virkelige hendelser.
Underveis i historien stilte læreren mange spørsmål til elevene og de kom med sine tanker og synspunkter om  det de hørte. Så fikk de i oppgave å skrive slutten på historien. Hvordan gikk det med de to hestene som rømte? Før elevene gikk i gang med skrivingen hadde de felles idèmyldring på tavla og de laget tankekart. Dette gjorde læreren for å hjelpe i gang de elevene han visste strevde litt. Elevene ble kjempeivrige og kom med mange ideer, alt fra romantisk kjærlighet mellom de to hestene til invasjon fra verdensrommet... Historien skulle de skrive som hjemmelekse, så skulle de presentere historien sin for klassen neste norsktime.  Hvis det var noen som ikke ville lese sin historie selv kunne læreren gjøre det.
Det var så fornøyelig å høre hva elevene hadde diktet. De var så flinke til å skrive, og historiene var så forskjellige. Mange hadde også laget flotte tegninger til historien sin. Klassen hadde tydeligvis en god skrivekultur og de var vant til å gi hverandre positiv og konstruktiv respons. Det ble mye klapping og mye ros til alle historiene. Elevene var glade og veldig fornøyde. De opplevde anerkjennelse for arbeidet sitt, de fikk medvirke i et inkluderende klassefellesskap og de kjente på gleden ved å mestre. Det var virkelig flott og inspirerende å få oppleve dette.
Det minner mye om prosess skriving som det slås et slag for i pensumboka Dialog om tekst, av Anne Håland.

Om å skrive

Skriving er en aktivitet som kan vekke motstridende følelser hos mange. Det er med skriving som med andre aktiviteter, noen elsker det og andre hater det.
Men skriving er en grunnleggende ferdighet som elevene skal tilegne seg på skolen gjennom mange år, så hvordan skal vi kunne gjøre skrivingen til noe positivt og noe som skaper glede og mestring for elevene?
Lærerne har et stort ansvar for å møte elevenes tekster med engasjement, støtte opp om og stimulere elevenes skriveutvikling. Det er viktig at elevene ikke bare lærer å lese og skrive som delkunnskaper i skolen, men at disse grunnleggende ferdighetene inngår i meningsfulle sammenhenger for elevene i alle fag. Dette går klart fram av kunnskapsløftet sine føringer for lese og skriveopplæringa.
Det er svært viktig at en lærer bryr seg om hva elevene skriver, stiller krav og har forventninger til det de skriver, både språket og innholdet. Disse kravene og forventningene må være tilpasset elevenes alder og forutsetninger.
Når elevene får i oppdrag å skrive kan det være både for hånd og på datamaskin. For at elevene skal kunne utvikle sin kompetanse må de få konstruktive tilbakemeldinger fra læreren på tekstene sine. De må lære seg å skrive til en mottaker slik at andre forstår hva det er snakk om i teksten. Det handler om å ta en annens perspektiv. For å lære dette må de ha en reell mottaker som kan rettlede dem underveis.
Når elevene oppdager nye måter å komponere ei historie på, nye sjangre, nye måter å binde sammen setninger på, våger å bruke nye ord de har lært, vil dette være viktig lærdom for å kunne uttrykke seg skriftlig i et samfunn hvor kravet til skriftlighet bare blir større og større. Dialog om tekster er derfor kjempeviktig. I dialogen vil elevene få nye impulser til hva de kan gjøre bedre og de vil se hva de selv mestrer og er god til. Dialogen bør starte før skrivinga tar til. Her avklares krav og forventninger. Underveis i skrivinga vil elevene gjennom dialogen få vite om han eller hun er på rett vei eller må endre kurs,  og i etterkant vil dialogen si noe om veien videre mot å bli en god skriver.
Dialogen kan foregå i klassen mellom lærer og elevene samlet og mellom lærer og enkelteleven.

Felles tekstskaping som for eksempel etter en tur klassen har vært på, kan være bakgrunn for en god dialog om hvordan en fortelling blir til. Hvordan lager vi en god setning, og hvordan kan de neste setningene i en fortelling starte for at det ikke skal bli en oppramsing med så gjorde vi ditt, så gjorde vi datt. Gjennom dialogen skapes en skrivekultur der elever og lærer er engasjerte og engasjerer hverandre.
Fra  boka Dialogar om tekst, av Anne Håland.

Scribus

Så har vi jobbet med programmet Scribus som er ferfekt for arbeid med plakat.
Det handler om å lage sammensatte tekster digitalt, med bruk av bilder og tekst som skal samsvare i et budskap, og forarbeidet blir litt som ved Photostory.
Man gjør et utvalg av bilder som passer til tekstens budskap og legger disse i ei prosjektmappe. Da er mye av arbeidet gjort.
Som bakgrunn kan man velge å bruke et bilde eller en farge. Så kan man sette inn bilderammer i ulike fasonger som  avlange, kvadratiske, runde, hjerteformede osv. Ved å høyreklikke inne i bilderamma kan man sette inn et aktuelt bilde og tilpasse det til ramma. Bilderamma kan også dreies på slik at det står på skrå hvis man ønsker det. Tekst kan man legge til ved å sette inn tekstbokser, høyreklikke inni dem og legge til eller redigere tekst. Tekstboksene kan legges oppå bildene eller der du ønsker, og disse kan også dreies på slik som bildene.
Jeg synes det var et artig program som gir mange muligheter. Plakatoppgaver kan gis i alle fag og til mange ulike tema. For eksempel når klassen skal lage invitasjon til kunstutstilling ved skolen eller kulturkveld. Det kan lages plakat til kirkebesøket i forbindelse med RLE faget, turen i fjæra i forbindelse med naturfag eller det kan lages plakatoppgave i mat og helse der elevene skal dokumentere arbeidet sitt med bilder og oppskriften kan inngå.
Mulighetene er mange og åpner for varierte og kreative arbeidsmetoder i undervisningen. Det er ikke alle elever som er glad i å tegne eller skrive for hånd. Når elevene får muligheten til å vise sin kunnskap og læring gjennom digitalt arbeid, kan det gi større mestringsfølelse, noe som henger nært sammen med motivasjon og lærelyst.

Photostory

Nå har vi nettopp hatt som arbeidskrav i Norsk 2 å lage en bildefortelling med programmet Photostory 3. Noen bruker sikkert også andre programmer som I Movie Maker  eller lignende, men i alle fall var det Photostory vi fikk innføring i å bruke sist vi var på samling.
Jeg hadde programmet fra før og hadde også brukt det tidligere, derfor gikk det veldig greit å komme i gang med bildefortellingen.
Når man skal lage en bildefortelling er det greit å starte med å tenke ut hva som skal være temaet i fortellingen. Enten den skal ha et bestemt budskap eller du bare ønsker å vise flotte bilder fra en tur eller opplevelse er det viktig å sortere ut og samle de bildene du ønsker å bruke i ei merket mappe. Da sparer du mye tid.
En bildefortelling, som alle andre fortellinger har en begynnelse og en slutt, så det er viktig å tenke ut hvilken rekkefølge bildene plasseres i når du legger dem på tidslinja i programmet, slik at fortellingen får en naturlig progresjon, gjerne med et høydepunkt eller flere.

Så kan man legge til passende tekst til bildene, lese inn kommentarer eller legge på musikk, enten til bestemte bilder eller hele bildefortellingen. Overganger mellom bildene og visningstid kan også bestemmes for hvert bilde. For hver operasjon man gjør i programmet kan man velge forhåndsvisning. Dette gjør det enkelt og redigere underveis før man sier seg fornøyd med prosjektet.

I Photostory er det også et utvalg musikk og lydklipp man kan bruke, eller man kan velge å hente musikk fra eget bibliotek på datamaskinen. Når man skal publisere en bildefortelling er det viktig å huske på loven om opphavsrettigheter. Hvis man ikke bruker egne bilder bør man sjekke opphavsrett før man "låner" bilder fra andre. Det samme gjelder for bruk av musikk. Flickr.com er et nettsted der en kan finne bilder som gir fri bruk. Det er bare å sjekke ut innstillingene for det aktuelle bildet du kunne tenke deg å låne. På Jamendo.com gjelder det samme for musikk.

Jeg synes selv det var vanskelig å finne passende musikk til bildefortellingen min. Jeg lastet ned en låt fra jamendo, men da jeg skulle laste den opp på Photostory fikk jeg beskjed om at det var en ugyldig musikkfil så jeg kunne ikke bruke den likevel. Til slutt i min frustrasjon endte jeg opp med å bruke en melodi av Kari Bremnes. Ikke helt etter reglene nei, men jeg håper jeg får tilgivelse for det. Sangen passet i alle fall veldig bra med fortellingen min, for det er noe med at musikken og bildene sammen skal forsterke budskapet.
Dette med musikken må jeg forske videre på og jeg tar mer enn gjerne imot tips fra andre som kan dette bedre enn meg. Jeg synes jeg brukte alt for lang tid på å finne passende musikk til bildefortellingen min men jeg  håper imidlertid det går lettere etter hvert som jeg får mer erfaring.

I praksis med 6. klasse fikk elevene lage bildefortelling i kunst og håndverktimene. De jobbet i grupper på tre og fire sammen,tok bildene selv på skolen og laget sine egne fortellinger med kommentarer og musikk. Da alle var ferdige hadde vi felles filmfremvisning i klassen, og gruppene fikk være med på å vurdere hverandre etter forhåndspresenterte kriterier. Det var utrolig gøy å være med på og noe som alle elevene likte. De ga hverandre mye applaus og alle gruppene fikk gode, konstruktive tilbakemeldinger.  Arbeid med bildefortelling kan brukes i alle fag da digitale ferdigheter inngår som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Arbeidet er kreativt og stimulerer til motivasjon og lærelyst!

Legger ved bildefortellingen min her :-)

Lindas lille vindu

Kjenner at jeg er litt trøtt i dag og at det var tungt å komme igang med pensumlesingen. Herr Høst vekte meg i natt og røsket skikkelig i husveggene. Han var høylytt og holdt meg våken ut i de små timer. Jeg har to forventningsfulle firbente i lag med meg her i stua mi og de logrer hver gang jeg reiser meg fra stolen min. De håper på en tur ut,  men så grått og trist som været er i dag tror jeg det blir innedag...

Jeg har kommet et stykke inn i noRskboKa.no og har også lest litt pel pensum; Læreren med forskerblikk. Begge bøkene er interessante og gir læreren mange gode tips. Jeg kjenner jeg blir litt stressa med tanke på Bacheloroppgaven men føler at jeg må komme meg litt mer inn i studiehverdagen før jeg kan begynne å planlegge problemstilling og forskermetode. Sommerens gjøremål og ferieturen sitter fortsatt litt fast i tankene så det tar sin tid å "avklimatisere" seg mentalt!

Denne bloggen skal handle om studiet mitt for det meste så her vil du ikke finne så mye interessant om mote, interiør og håndarbeid eller matoppskrifter, med mindre det kan relateres til norskfaget og undervisning. Men når det er sagt så er det jo et hav av muligheter til å flette inn både det ene og det andre i norskfaget. Det er et stort fag  som inneholder både skjønnlitteratur og sakprosa i ulike sjangre. Det å skape leselyst og skriveglede hos elevene er et mål, og med lesing og skriving vokser kunnskapen og ferdighetene innenfor alle fag. Nøkkelen til kunnskapen er å gjøre læringen så interessant for elevene som mulig.

Det som er det fine med IKT er at det åpner for så mange flere muligheter for elevene til å lære og mestre og utfolde seg kreativt. Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet som inngår i alle fag og kompetansemål for de ulike årstrinnene i skolen. Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre. 

Norklærerne våre, Marit og Thomas, tok oss studenter med på en flott tur langs Bodøelva da vi var på samling. Med oss hadde vi en lokalhistoriker som fortalte både fra Bodø bys opprinnelse, vikingtida i distriktet og om krigsårene og forsvarets installasjon i Bodin Leir. Dagen etter hadde vi idèmyldring om hvordan en slik tur kan danne utgangspunkt for god undervisning i norskfaget og tverrfaglig samarbeid. Vi hadde også et konstruktivt gruppearbeid der de ulike gruppene skulle "forsvare" turen opp i mot diverse punkter i kunnskapsløftet, bl.a. grunnleggende ferdigheter, generell del og læringsplakaten. Det manglet ikke på gode forslag og kreativitet hos studentene, og jeg må bare si at for min egen del fikk jeg mange tankevekkere og gode tips til framtidige undervisningsmuligheter. Jeg har stor sans for denne måten å legge opp undervisningen på. Det skaper aktiv læring og medlæring, sosialkonstruktivisme på sitt beste! Så fortsett sånn Marit og Thomas, det kan vi like!

Her er noen bilder fra turen vår.

Vi stod på ei bru og tok bilder av toget når det kom. Wow for en følelse da det dundret forbi under brua, skrekkblandet fryd!

Bilde nr.2 viser en av tre bautasteiner som stod plassert i en halvsirkel innimellom noen trær på en høyde. I nærheten var det også flere vikinggraver. Veldig interessant å høre hvilke funn arkeologene har gjort i området. Man kunne nesten kjenne suset fra fordums tid der innimellom de høye grantrærne.

Labbetuss tok imot oss i porten da vi kom gående langs stien. Bilde 3.

Bilde 4 er fra kraftstasjonen i nærheten av Bodin Leir. Her stod vi på ruinene av det som hadde vært kjøkkenavdeling i en fangeleir for norske krigsfanger under den tyske okkupasjonen.

En felles turopplevelse med litt fotografering underveis kan danne grunnlaget for klassens arbeid med sammensatte tekster, bildefortelling eller klassens egen blogg. Mulighetene er mange!

På tur tilbake langs elva hilste vi på noen nysgjerrige kalver som gikk og beitet fredelig på grønne enger. Flott å se at landbruket også finner sin plass i byen, side om side med boligfelt og industri.

Det var alt for denne gangen, vi sees!

Linda

Så var jeg igang med blogging....

Ja så sitter jeg her da, i et klasserom på universitet i Nordland og prøver å følge med så godt jeg kan, mens Thomas lærer viser og forteller hvordan en blogg kan se ut. Vi studenter som har valgt Norsk 2 med IKT skal i år lære å blogge, og vi skal dele våre tanker og opplevelser gjennom studieåret med hverandre. Dette for å bli flinkere med data og det å lage sammensatte tekster. Det kan bli interessant og lærerikt, i hvert fall for meg, for jeg har aldri blogget før!
Det å kunne bruke data i arbeid med sammensatte tekster gir mange muligheter og man får utfordre sine kreative sider, noe som jeg tenker kan motivere mange elever i skolen og gjøre læringen mer interessant.

Man blir aldri for gammel til å lære noe nytt og jeg gleder meg over alt det nye jeg får til :)

Utsiktbilde tatt fra Saltstraumbrua. Nydelig nordlandsnatur!

Bodin kirke. Var her på omvisning høsten 2010. En praktfull kirke med en nydelig altertavle. Et besøk anbefales!